|
|||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||
§ Blogginnlegg |
|||||||||||||||||||||||
§ Arkiv |
|||||||||||||||||||||||
|
Kaffekoppen som
var verdt 18 millioner I en rettssak i New Mexico, USA i 1994 dømte juryen McDonald’s til å betale 2,9 millioner dollar til en eldre dame. Hun fikk dette rekordstore erstatningsoppgjøret for de skadene hun ble påført av en (meget) varm kopp kaffe som hun sølte på seg (selv). Saken er interessant studie i jurypsykologi. Den eldre kvinnen sølte den glohete kaffen på lårene og fikk tredjegradsforbrenninger. Legeregningene ble over 60 000 kroner. Kvinnen første krav var 120 000 kroner. McDonald’s tilbud var 5 000 kroner. Advokaten S. Reed Morgan fikk juryen til å gi 18 millioner. Hvordan var dette mulig? Advokaten brukte et psykologisk knep ovenfor juryen: Prinsippet om å etablere et verdianker. Studier har visst at utgangsprisen har mye å si for utfallet av enhver sluttpris. Et eksperiment ved Universitetet i Illinois, USA illustrerer dette fenomenet. 80 personer jobbet i forskjellige forsøksjuryer og fikk fremstilt en sak der en kvinne søker erstatning for å få kreft av et medikament hun har kjøpt. Variabelen var utgangskravet. Gruppene ble stilt ovenfor fire forskjellige krav og slik ble det dømt:
Dess høyere krav – dess høyere erstatningssum. Frykten for at et krav hinsides sunn fornuft kan skade saksøkers krav er i følge dette eksperimentet borte. Det øker sjansen på en høyere erstatningssum. I kaffekoppsaken satte advokat Morgan ankeret til å være en eller to dagers kaffeomsetning hos McDonald’s. Dette tilsvarer 9 millioner kroner hver dag. Dette satte grunnlaget for diskusjonen i juryen. Juryen brukte fire timer: Kaffen var ”mangelfull” og dømte McDonald’s til å betale 18 millioner kroner til kvinnen. Saken ble selvfølgelig anket. Et forlik ble til syvende og sist inngått til en ukjent sum. Kilde: William Poundstone: ”Priceless – The Hidden Psychology of Value”. Des. 2010
Blogginnlegg er ikke er ment til å være noe annet enn ytringer i en
samfunnsdebatt. Og representerer ikke en holdning eller noe annet for
verken meddommere eller noen annen samfunnsgruppe. |
|
||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||
 |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
