De seks konklusjonene bak meddommer.no

"Norges Lover er ikke bare godt håndverk – den er tidvis genial

Under forberedelsene til en sivil sak ble jeg oppmerksom på arrogansen til fagdommeren som håndterte tvisten. Jeg skjønte etter hvert at jeg ikke ville komme noen vei med mitt søksmål så lenge denne fagdommeren ledet rettsforhandlingene.  Jeg bestemte meg for å gå til det uvanlige skritt i en sivil sak å innkalle to meddommere til hovedforhandlingen i Tingretten (det som folk flest kaller rettsaken). På tross av dette så tapte jeg saken. Når jeg leste dommen så kunne jeg hele tiden høre stemmen til fagdommeren i teksten. Dommen var uforståelig og det forundret meg at dommen var enstemmig fra A til Å. Min første konklusjonen var at her er det noe galt.

Er det noe galt med det norske rettsvesenet? Vi vet at den norske statsforvaltningen er et resultat av en utvikling som har pågått i over 1000 år. Norges Lover, den store røde som ble skrevet for lille Ola og Kari, er bygd opp over flere hundre år slik den gjelder i dagen. Når vi ser på det norske samfunnet i dag, så kan man trygt slå fast at det er et demokratisk og velfungerende juridisk samfunn. Min andre konklusjon er at lovverket sannsynligvis er godt nok.

Når dommen blir feil, er det da den menneskelige faktor som spiller inn? De gamle visdomsordene om at makten korrumperer gjaldt da vikingene gjennomførte de første tingene. Makten korrumperte også da Kong Magnus IV Håkonsson Lagebøte fikk utarbeidet Norges første landsdekkende lov i 1274. Visdomsordene hadde bo i grunnlovsfolket på Eidsvoll og har sin besøkelsestid den dag i dag. Fagdommeren har som hovedoppgave å organisere retten, men i realiteten så avgjør han eller hun mye av det som skjer. Er roten til problemet fagdommeren? Et annet visdomsord er at den som ikke søker makt burde ha makten. Når man leser Norges Lover ser man at dette visdomsordet er bakt inn i paragrafene om straffeprosessen, tvistemål og domstolene. Lovverket løser i paragrafene problemet med subjektive fagdommere.  Min tredje konklusjon er at Norges Lover ikke bare er godt nok – den er tidvis genial.

Det heter nemlig at du skal dømmes av dine likemenn. I alle instanser (med et unntak) så vil du - eller kan du velge å - bli dømt av en gruppe hvor flertallet av de dømmende er lekfolk. Enkelt sagt, du dømmes av folk uten maktposisjon og juridisk kompetanse. Med andre ord, lovverket eliminerer faren for at fagdommere kan misbruke sin makt. Og det man først og fremst skal merke seg, lovverket gir den sunne folkevetten muligheten til å være viktigere enn lovteksten som fagdommeren kjenner til, når dom skal avsies i hver enkelte unike sak. Min fjerde konklusjon er at det finnes konkrete bøtemidler i Norges Lover mot subjektive fagdommere og potensielt uegnede lovparagrafer når det skal dømmes.

Hvorfor fikk jeg da ikke medhold av meddommerne, ikke engang delvis? Mine undersøkelser stoppet nesten opp da jeg begynte å søke på meddommer eller andre synonymer på lekfolk. Det finnes lite informasjon, enda mindre forskning og ikke et eneste nettsted som omhandler lekfolk og meddommere. Tilslutt så fant jeg en del nedstøvede bøker om meddommere og lekfolk på det juridiske biblioteket ved Universitetet i Tromsø. Det viser seg at meddommere ikke er godt nok informert om den misjonen som de skal gjennomføre. Min femte konklusjon ble derfor – meddommere kjenner ikke sin rolle og det gjøres lite for å informere meddommerne om sine viktige verv.

For å få bukt med subjektive fagdommere og å holde lovverket forståelig for Kari og Ola må blant annet meddommere få lettere tilgang på fakta rundt sin oppgave. Vi må bevisstgjøre meddommere om sin rolle i norske domstoler. Vi må informere meddommere om det som skjer i retten. Og tilslutt lage en arena hvor lekfolk kan utveksle erfaringer seg imellom for å videreutvikle lov og rett i Norge.  Videreutvikle norsk lov og rett slik at den blir lettfattelig, praktisk og rettferdig. Min sjette og foreløpig siste konklusjon er å lage denne nettarenaen for meddommere - spesielt tatt i betraktning at jeg er lekmann selv.