Hva sier den anonyme juryen om seg selv?

Skal vi ha jury eller ikke? En sammensatt sak som er i Stortinget til behandling. Som et ledd i dette arbeidet har lekdommere snakket om seg selv i Juryutvalgets lekdommerundersøkelse. I en serie med fem blogginnlegg bekjennes en «orskurd» av undersøkelsen.

1. Likemenn som dømmer? Ja og nei
2. Sex, Drugs & Lov’n’Rett er ikke kult
3. Hvordan er det mellom fag- og meddommerne?
4. Hva sier juryen i fri dressur med minst tre stemmer
5. Et overraskende signal fra den anonyme juryen

 

Fakta og ikke-fakta om terrorisme

Norge har også erfart terrorismen. 22. juli berørte en skjellsettende stor andel av befolkningen personlig. Den ansvarlige overga seg på en sivilisert måte og folkets balanserte oppgjør er et resultat av et forbilledlig samfunn. Men, vi har vært heldig. Terrorismen er det globale symptomet, ikke årsaken, på at vi har utfordringer som må adresseres.

I en serie med fem blogginnlegg tar vi for oss terrorisme i lys av Mulla Krekars være eller ikke være på Kyrksæterøra.

1. Arnested for terrorisme
2. Frihetskamp eller terrorisme
3. Fundamentalistisk frihetskamp er uønsket
4. Hvordan avslører vi terroristen
5. Krigen mot terror tar for stor plass

 
Hvem skal ut: Legen, dommeren, aksjemegleren, eller statsråden?

I årevis har domstolene hatt stor tillit i det norske folk. Det er flere grunner til at domstolen nyter god anseelse, men det er også på sin plass å være ydmyk.
 

Det lyves i retten, er det fordi forsikringen synes å mangle en av de tre nyansene?

Å fortelle sannheten i en rettssak er viktig. Opp gjennom årene har det vært forskjellige måter å ordlegge seg på når man stadfester at man forteller sannheten.
 

Farmen 2014: Den første stemmen – påvirker den siste stemmen

Avstemmingsprosess tok nesten knekken på Magnhild. På den siste dagen av TV2 sin realityserie Farmen 2014 skulle de utslåtte deltakerne gi hver sin stemme til de to finaledeltakerne Olav Harald Ulstein eller Magnhild Vik. Den av finaledeltakerne som fikk flest av de 13 stemmene skulle få med seg et poeng inn i den endelige finalekampen.   (November 2014)

Vest-Agder kommuner med flest svar

Meddommer.no har samlet inn prosessene ved valg av meddommere og kontaktpersoner fra kommunene i Norge. Mange av svarene er like, men prosessene varierer en del. Dette gjelder spesielt hvordan prosessene foregår i små og store kommuner.

73 % av Vest-Agder kommunene har svart og ligger på topp. Resten av listen er som følger:

 

(Februar 2011)

Feriere i eget land - endelig en tur til Nordkapp?

For å få en del ideer på hva man kan gjøre på veien til og på selve Nordkapp kan du nå også bruke denne nye reiseguiden på veien mot Nordkapp.

Debattinlegg - Inhabilitet i domstolene

av Eivind Nilsen (Januar 2011)

Undertegnede har gjennom flere år fulgt en rekke sivilrettslige rettsforhandlinger ved domstolene i Tromsø. Det er med undring og sorg en konstaterer forhold som det må være åpenbart er i strid med god rettspleie, og som resulterer i justismord. I de tilfeller hvor de skadelidte ikke er økonomisk og ressursmessig i stand til å forfølge prosessene, blir resultatet tap av respekt og tillit til justis og rettsorganene.

Kaffekoppen som var verdt 18 millioner

I en rettssak i New Mexico, USA i 1994 dømte juryen McDonald’s til å betale 2,9 millioner dollar til en eldre dame. Hun fikk dette rekordstore erstatningsoppgjøret for de skadene hun ble påført av en (meget) varm kopp kaffe som hun sølte på seg (selv).

Saken er en interessant studie i jurypsykologi.
 

Øk din juridiske kompetanse - meddommerordboka

En ordbok med en kort forklaring på mange juridiske ord og uttrykk. Hvilken bokstav begynner ordet du lurer på?

 
Meddommerskolen

Når du vil ha all meddommerfakta på et sted.  I dette dokumentet på 12 lettleste sider får du blant annet en kjapp innføring i:

• Hvordan du blir valgt til meddommervervet
• Hvilken kompetanse du tilfører retten
• Godtgjørelser
• Fritak fra meddommervervet
• Taushetsplikten
• Hvordan du skal bedømme og vurdere bevis

Etter at du har lest Meddommerskolen vil du være utrustet til å:

• Minke sjansen til å avsi gal dom
• Være bedre forberedt til vervet
• Unngå å bli overkjørt av fagdommeren
• Legitimere dine egne bedømmelser
• Bidra mer i utformingen av dommen
• Være med på å forbedre norsk rettsvesen

Kommentar fra en meddommer på Meddommerskolen:

" Jeg er meget fornøyd etter å ha lest "Meddommerskolen". Jeg har vært med i mange saker og begynte å føle meg litt "erfaren", men etter å ha lest "Meddommerskolen" skjønte jeg at jeg hadde mye å lære. Den ga meg egentlig en veldig god "ballast" å ta med videre i de neste sakene jeg skal være med på.

Har anbefalt min stesønn, som også er meddommer, å lese den. Jeg hadde lest den rett før min "siste sak" og fikk anbefalt den til min meddommerkollega, og jeg spurte også om dommeren i saken kjente til "Meddommerskolen" , men det gjorde han ikke.

Et virkelig godt hjelpemiddel som trygt kan anbefales til alle meddommere. Håper at den kan gjøres mer kjent blant meddommerne som møter opp hver dag på Tinghuset kl. 08.15.

Lykke til med å gjøre den mer kjent.

Vennlig hilsen Thor Egil Jensen, Oslo. 

Bestill Meddommerskolen nå!

 
Bedre meddommerordning med uavhengige undersøkelser?

Meddommer.no ønsker å komme i kontakt med meddommere som vil bidra i meddommerundersøkelser.  >>Send en epost
 

Meddommeren er Stortingets juridiske genistrek

To meddommere avsier en hardere dom for en voldsforbrytelse enn det fagdommeren vil. I debatten som har kommet i kjølvannet av denne dommen er det to hovedsynspunkter: Det juridiske miljø sier dommen går mot dagens rettspraksis, mens folk flest synes det er riktig å gi strengere straff for grov vold. Uansett hva man måtte mene så er det viktig å vite hvorfor vi har folk uten formell juridisk kompetanse i domstolene. Meddommeren er bærebjelken i det norske rettsvesen av flere grunner.
 

Har du lyst til å være meddommer?

Jeg har fått mange henvendelser fra folk som ønsker å være meddommer. 

Først og fremst så bør man være kvalifisert. Med enkelte unntak som f.eks øvrighetspersoner er de fleste personer over 18 år tjenestedyktig. Man skal være valgbare ved kommunale valg (dstl § 65, 66 valgl § 12 og 3). Personen bør ha kontroll på sin økonomi. Det kreves gode kunnskaper i det norske språk. Det bør velges folk som på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet er spesielt skikket for det ansvarlige verv å være dommer (dstl § 76). 

Det er kommunestyret i din kommune som velger meddommere. En av styrkene ved meddommerordningen er at de som blir valgt ikke selv har noe større ønske om å bli valgt.  Man stiller f.eks ikke til valg som meddommer.  Man blir uhildet utpekt av en komité.  Det er ikke noe fast system for dette - kommunene velger sin egen fremgangsmetode.

Det som du bør finne ut av, er hvem som utpeker meddommere i din kommune.  Ta kontakt med din kommune.  De fleste kommuner jobber nå med å velge meddommere til perioden 1.mai 2008 - 30. april 2012. Utvelgelsen skjer mellom det lokale valget høsten 2007 og 1. mai 2008.